Det er ikke så ofte jeg skammer meg over å ha lite penger(jeg kaller meg ikke fattig.. for jeg sulter ikke) Jeg nekter å skamme meg, men av og til så kommer skammen…. noen ganger snikende, andre ganger så brått at jeg sliter med å puste. Jeg sliter ofte med å få forståelse når jeg sier jeg ikke har råd til ting….. hvor mye må jeg forklare? Må alle vite alt om min økonomi? Jeg prioriterer ikke lønning pils sammen med jobb kollegaene mine når jeg vet at da blir det litt for lite å betale strømregningen med. Kan jeg ikke bare få lov å si “nei takk, denne gangen passer det ikke”? Joda det er hyggelig og flott med litt sosialt sammen med arbeids kompiser…. men jeg kan ikke alltid bruke penger på det, og jeg vil ikke alltid gi riktig forklaring. Jeg hører til blandt dem i “skyggeland”….. jeg har jobb og ett “vanlig” liv… men fordi jeg har tatt noen dårlige avgjørelser med økonomien min, og fordi jeg valgte å bli i et forhold med en “syk” mann, så ble min økonomi værre. Skal man bli syk når man er i et forhold så tror jeg det er lurest at “dama” blir den syke.
Menn tjener stort sett bedre enn damer. Mannen er ofte (fremdeles) den som betaler og har kontroll på Di største regningene i husholdningen og når det går gale blir fallet ganske høyt.
Allikevel… på tross av alle problemene….. Jeg er takknemlig for mye i mitt liv og min hverdag.
