Når helgen nærmer seg så får jeg alltid spørsmål om hva jeg skal gjøre i helgen. Jeg liker å svare ingenting eller vet ikke……og jeg svarer ofte det selv om jeg har planer. Jeg liker egentlig ikke å planlegge hver eneste helg som jeg ikke jobber…….har stor glede med å bare ta det på sparket. Men jeg har forstått at for mange så er det ett problem.
Har faktisk opplevd at jeg fikk til svar at “jeg synes synd på deg” da jeg svarte “ingenting” på hva jeg skulle gjøre i helgen. Det er ofte helgene jeg ikke har noen spikrete planer at jeg opplever aller mest. Jeg har en økonomi som tilsier at jeg ikke kan dra ut på byen ofte eller reise til Hawaii, så da får jeg finne på noe spennende selv……og aller helst noe som ikke koster penger.
Jeg har funnet veldig roen i turer, korte turer og lange turer.
Jeg kan bruke store deler av ei helg med å lese gammel lokal historie eller litt enkel slekts forskning.
Er jeg ekstra lat (ups…fyord for et kvinnemenneske i sin beste alder) så kan jeg lete opp en serie maraton på tv, liker krim….! Eller låne en haug med god krim og tilbringe hele helge med å bare lese. Jada…jeg vet, dette er ikke noe man egentlig skal si høyt…..man skal være effektiv, opptatt og alltid gjøre noe fornuftig!!!!!! NEI…takk!
jeg hadde en periode i livet hvor jeg nok var nærme full kollaps….da jeg skulle fikse alt, være til stede for alle og selvfølgelig være i en jobb som krevde 120% av meg…….aldri mer!!!!
Det var faktisk også da økonomien min kollapset fullstendig……..jeg hadde ikke lengre full kontroll!!!
Og da jeg prøvde å be om hjelp…….så oppdaget jeg til min forundring at der var ingen hjelp å få!!!!
Jeg var tross alt oppegående og jeg var tross alt i jobb……jeg hadde for mye for hjelp!! Så da hadde jeg (fra mitt synspunkt) to valg……drite i det og gi opp! eller hoppe i det, ta kontrollen tilbake og bestemme over mitt eget liv.
Jeg tok sjansen med å bestemme over mitt eget liv….og det betyr faktisk ganske så ofte at jeg sier nei til andre. På jobb er det fremdeles vanskelig å få aksept for et nei til overtid, ekstrajobb eller ganske enkelt nei til mye jobb.
Ting tar tid ! jeg har akseptert det, men jeg lærer å ta hensyn til meg selv samtidig som jeg prøver å rette opp økonomien……..og egentlig så går jo ikke di to sammen
Men jeg har tålmodighet og jeg bryr meg ikke lengre så mye om “besteborger hysteriet” Jeg har ikke behov av å eie så veldig mye, men jeg setter pris på å ha tak over hodet.
