Hvem er du?
Hva er det som definerer deg?
Har du jobb? Hvem ville du vært uten jobben?
Jeg stiller meg selv disse spørsmålene i ly av mørket. Mulig at jeg ikke vil åpne meg i lyset, i mørket kan tankene mine vandre fritt avsted. Hvem ville jeg vært uten jobben? Vanskelig å si…….. mange år i samme jobb “området” har nok formet meg enten jeg liker det eller ei! Mennesker du møter i jobb sammenheng former deg, positivt eller negativt. Jobben former deg!
Min jobb har gjort meg mere sosial….. men bakdelen er at nå har jeg ikke energi til mere sosialt enn jobben. Man blir sliten etterhvert, selvfølgelig også fordi man blir eldre. Jeg ser at det blir tøffere å jobbe, tøffere å overleve dagen. Men det som skremmer meg mest er at det er ungdommen som faller fra, dem klarer ikke tempoet. Kanskje fordi det forventes så mye mere sosialt også utenom jobb?
Du kan ikke greie alt! Harde arbeidsdager der alt skal skje i full fart, så fritiden…… der også alt skal skje i full fart…… så kommer barna….. og fremdeles skal alt rekkes….. kroppen roper Stopp, men hører du? Du gjør ingen noen tjeneste med å kjøre deg selv til vrak, alle andre fortsetter bare karusellen…… det er du så må si stopp.
Jeg kjørte meg nesten i grøften….. men ble “heldigvis” obs på at ingen andre brydde seg…… dem så meg ikke……
Så…. jeg stoppet opp…. og tenkte…. hvorfor?? Hva er egentlig meningen med dette jaget?? Er det noe mening i det?
